Water park

(Norsk under filmene)

Our amazing sister have taken us out on a lot of things, among others: the water park. It was really awesome, even though I was a bit tired this day. Luckily I managed to take some footage!

Water show

Vannshow

Crazy people
Gale mennesker

Water tunnel
Vanntunnel

NORSK

Vannpark  

Vår fantastiske søster har tatt oss med på mange ting i løpet av disse ukene, blant annet: vannparken. Det var utrolig kult, selv om jeg var litt trøtt denne dagen.. Jeg fikk uansett tatt noen filmsnutter, så her er de!

-S

Have we been breaking the rules?..

(Norsk versjon lenger ned)

Already the first day in Lima we got a sneak peek into the Peruvian culture. We have a big sister down here, who is political active, so the cultural aspect we got to meet this day was campaigning towards election of district mayor.

The day started with our host mom telling us that this day would be ‘’loco’’. A lot of ladies came to our hose to eat dinner, and I took the position, a position I still have today, as ‘’the one who doesn’t speak Spanish’’. During the afternoon, we got a task to cut bread. Lots of bread.

The food were to be given to the poor who attended a political meeting later that night. We also got T-shits for the event. I thought we were to be at the event at 19.00, but as late as 20.15 we still were making the sandwiches. We continued making food after we arrived, and after some confusion due to the language barrier, the food were handed out and Ingrid and I decide to check out what was happening in the scene area. We sneaked up from the back of the room on the right side, four-five rows, and were looking for available seats. Heads from the back of the room until row eight were turning like dominoes, to look at the white blondes who apparently were lost. We quickly sat down and listened to the man with the microphone. Now the speeches were over, and he was reading straight from a Power Point on a big screen. Most likely this was the political platform of the party. I commented on him reading straight from the Power Point, and Ingrid thought out loud that it could be because it most likely were a lot of blind people there...yeah, and when I said it also could be because a lot of really poor people were there, and not everyone know how to read, she felt kind of stupid.

The night merged in to a dancing pit, that we of course joined. I guess we didn’t have much choice. Earlier we had been told that our host sister was a really good Marinera-dancer, which is a traditional Peruvian dance. She proved the rumors right while dancing with a former student of her. I of course, as the tourist I was/still am, had to capture this on tape.

It was in this moment while filming, I heard that the former mentioned man with the microphone, still were shouting slogans for the party through the speakers, I came to think of a little something-something from the contract with Hald and Stromme Foundation hat I signed just weeks earlier. The sound of it goes something like this: ‘’(…) The participant is not to participate in commercial or political events that can harm the name and reputation of the foundation (…)’’……We have to admit that we didn’t know much about the political manifest of this party, and therefor didn’t know if we had broken the rules. Approximately 1,5 minutes after this realization, the candidate himself asked for a picture with us. We were so insecure, and openly giggled and looked nervously at each other, right in front of him, standing there waiting for a photo with the white girls from Norway. Well, we couldn't make the hostfamily look bad, so he got his picture. 

NORSK

Har vi gått over streken nå?..

Allerede første dag, fikk vi et innblikk i den Peruanske kulturen. Vi har ei storesøster her nede som er politisk aktiv, og kulturaspektet det er snakk om er Peruansk kampanje frem mot ordførervalg.

Dagen startet med at vår vertsmor fortalte oss at denne dagen kom til å bli ‘’loco’’. En fin samling damer kom og spiste middag her i huset vårt, og jeg inntok min posisjon (en posisjon jeg fortsatt har) som ‘’hu som ikke kan spansk’’. Litt lenger ut på ettermiddagen ble Ingrid og jeg ble satt til å skjære brød. Masse brød.

Dette skulle deles ut til fattige på et politisk møte som skulle finne sted senere på kvelden, der vi skulle heie og danse. Vi fikk også T-skjorter for anledningen. Jeg hadde forstått det sånn at vi skulle være på lokalet kl. 19, men så sent som 20.15 sto vi fortsatt å smurte sandwicher. Smurninga fortsatte etter ankomst, og etter noe språkforvirring ble maten delt ut og vi bestemte oss for å ta en nærmere titt på hva som foregikk lenger fremme ved sceneområdet. Vi snek oss fram fra bakerste rad ut på høyre side, fire fem rader fram og så (diskret) etter ledige stoler. Hodene snudde seg som dominobrikker fra bakerst til ca. rad 8, for å beskue de to bleikfisene som tilsynelatende hadde forvillet seg inn. Vi satte oss fort ned, og hørte lydig på den entusiastiske mannen med mikrofon. Nå var talene ferdig, og han leste rett fra en Power Point som ble vist på storskjerm, som mest sannsynlig inneholdt partiprogrammet til partiet. Jeg kommenterte dette, og Ingrid tenkte høyt at det kunne være fordi det sikkert var mange blinde der… Ja.. Da jeg responderte med at i og med at det var mange fattige der, kunne det være mange som ikke kunne lese, ble hun noe rødkinnet.

Kvelden gikk over til runddans og pardans, noe vi selvfølgelig ble med på. Vi hadde vel egentlig ikke noe særlig valg. Vi hadde blitt fortalt at vertssøster var langt over gjennomsnittet god i den tradisjonelle folkedansen ‘’Marinera’’, noe hun beviste sammen med en tidligere elev av henne. Jeg, (turisten som jeg da var/er..) måtte jo selvfølgelig få fanget denne nydelige dansen på film. Det var i dette øyeblikket, da jeg filmet og hørte at den tidligere nevnte mannen med mikrofon, fortsatt kastet inn kampanjerop over høyttalerne, at jeg kom på en frase fra kontrakten fra Hald og Strømmestiftelsen vi hadde skrevet under noen uker tidligere. Budskapet lyder noe som så: ‘’(…) Deltakeren skal ikke delta på kommersielle eller politiske eventer som kan skade Strømmestiftelsens renommé (…)’’ ……………Vi må jo innrømme at vi på dette tidspunktet ikke hadde hadde stålkontroll på partiprogrammet til denne herremannen som hele salen så gjerne ville ha som ordfører, og derfor ikke visste om dette kunne ‘’skade Strømmestiftelsens renommé……………….. uups.. Ca. ett og et halvt minutt etter denne ‘’åpenbaringen’’ ble vi spurt om å ta bilde sammen med selveste ordførerkandidaten sjøl. Ingrid og jeg var fortsatt noe usikker på hvor langt over streken vi nå hadde gått, og denne usikkerheten, formidlet gjennom nervøse blikk og barnslig fnising, ble selvfølgelig utspilt rett foran nesa på kandidaten selv, som sto og venta på dette bilde med bleikfisene fra Norge. Vel, vi kunne ikke sette verstfamilien i et dårlig lys, så han fikk bildet sitt.

-S

Lima airport

(Norsk versjon under filmen) 

The journey from Trondheim to Lima took approximately 24 hours. Here are the first seconds on Peruvian soil captured on tape. Tired, and exited!

groping for prozac by Ostomy (httpfreemusicarchive.orgmusicOstomyVolume_Igroping_for_prozac)

Lima Flyplass 

Reisen fra Trondheim til Lima tok ca 24 timer. Her er de første få sekundene på peruansk jord foreviget på film. Slitne og spente!

-S

The life in Lima

(Norsk versjon under bildet)

We are six girls from Act Now who are going to stay in South-America for our internship. Four of us are going to work in Peru, and Eline and I will leave for La Paz, Bolivia after three weeks to work as volunteers at one of Stromme foundation’s local partner organizations; Alalay. I will write more about the project and actual tasks when we get more information.

For these three weeks in Lima, we attend a language course six days a week. The school is in another district, so we have to take two different busses to get there. It takes between one and an half and two hours one way, depending on the traffic.

We are separated into pairs, and we live with locale host families. I live with Ingrid, and I am so thankful for that. She is a pleasure to live with, and of course, it is a great advantage to share a host family with someone who actually master the language. Our host family could not have been better. They are so warm and welcoming and takes good care of us. Thanks to them, we have experienced many different things. I hope I will have time to tell you about it soon!

Here we are on the bus on our way home, not following the advice about not using the smart phone in public.


      

Her er vi på bussen på vei hjem mens vi handler i strid med rådet vi fikk om å ikke bruke smarttelefonen offentlig.

Livet i Lima

Vi er seks jenter fra Act Now som har vårt praksisopphold i Sør-Amerika. Fire av oss skal jobbe i Peru, og Eline og jeg drar til La Paz, Bolivia etter tre uker for å jobbe som volontører for en av Strømmestiftelsens lokale partnere; Alalay. Jeg vil skrive mer om prosjektet og faktiske oppgaver når vi får vite mer om prosjektet.

I disse tre ukene i Lima går vi på språkskole seks dager i uka. Skolen ligger i et annet distrikt, så vi må ta to busser for å komme dit. Vi bruker mellom en og en halv og to timer hver vei, avhengig av trafikken (som er et eget kapittel).

Vi bor parvis hos lokale vertsfamilier. Jeg bor sammen med Ingrid, noe jeg er veldig takknemlig for. Hun er en glede å bo med, i tillegg til at det er mange fordeler med å dele vertsfamilie med noen som behersker språket. Vertsfamilien kunne ikke vært bedre. De er så varme og gjestfrie og tar veldig godt vare på oss. Vi er mange opplevelser rikere takket være dem. Håper jeg får tid til å fortelle om det snart!

-S 

Information!

Hald international Centre is a vocational school with three programs: Connect, Focus and Act Now, which is the program I’m attending. The three programs all have a collaborating organization in Norway, where Stromme Fundation (Strømmestiftelsen) is the one collaborating with Act Now. You can read more about Stromme Fundation here: http://www.strommestiftelsen.no/

The school year started with 6 weeks at Hald’s location in Mandal, Norway, where students from Norway and all over the world had lectures and preparing courses before the internship started. Act Now will have an internship for 7 months, and 6 weeks of debriefing and information work when we return to Hald. You can read more about Hald and the different programs at Hald's home page: http://www.hald.no/

Another organization important to mention, is FK (Fredskorpset). FK are funding the exchange, and making it possible for students (and employees) from all over the world to exchange to other countries. Read more about FK here: http://www.fredskorpset.no/

Here we go!

(This post were suposed to be published night to wednesday, so ... yeah.. here it is)

Approximately 30 hours before departure, I finally managed to make myself a blog.. This will be a highly informal blog, consisting deep (mostly superficial) thoughts and reflections from my experiences from my everyday life, pictures, movies and a spoon full of grammar errors, (this in addition to the intentional norwegian-english), since I will try to write as much as I can in English. 

In this moment, its less than 2,5 (!) hours until departure. I have not packed yet, and in the search for something else to than packing, I decided it would be in everyone’s best interest if I made my first blog post. It’s better to write about how much I hate packing, rather than to actually just do it. Woah, I can hear my mum’s voice telling me how close she is to an heart attack because of me. Well, I guess you are glad that you are not awake now, mum, to see that I have actually not started yet. By the time you see this, I’m already in Amsterdam. Haha. Well, time to start packing..! I wish you a good night with this short film from my way from Hald to my home cityTrondheim

We blogs 
-S