Have we been breaking the rules?..

(Norsk versjon lenger ned)

Already the first day in Lima we got a sneak peek into the Peruvian culture. We have a big sister down here, who is political active, so the cultural aspect we got to meet this day was campaigning towards election of district mayor.

The day started with our host mom telling us that this day would be ‘’loco’’. A lot of ladies came to our hose to eat dinner, and I took the position, a position I still have today, as ‘’the one who doesn’t speak Spanish’’. During the afternoon, we got a task to cut bread. Lots of bread.

The food were to be given to the poor who attended a political meeting later that night. We also got T-shits for the event. I thought we were to be at the event at 19.00, but as late as 20.15 we still were making the sandwiches. We continued making food after we arrived, and after some confusion due to the language barrier, the food were handed out and Ingrid and I decide to check out what was happening in the scene area. We sneaked up from the back of the room on the right side, four-five rows, and were looking for available seats. Heads from the back of the room until row eight were turning like dominoes, to look at the white blondes who apparently were lost. We quickly sat down and listened to the man with the microphone. Now the speeches were over, and he was reading straight from a Power Point on a big screen. Most likely this was the political platform of the party. I commented on him reading straight from the Power Point, and Ingrid thought out loud that it could be because it most likely were a lot of blind people there...yeah, and when I said it also could be because a lot of really poor people were there, and not everyone know how to read, she felt kind of stupid.

The night merged in to a dancing pit, that we of course joined. I guess we didn’t have much choice. Earlier we had been told that our host sister was a really good Marinera-dancer, which is a traditional Peruvian dance. She proved the rumors right while dancing with a former student of her. I of course, as the tourist I was/still am, had to capture this on tape.

It was in this moment while filming, I heard that the former mentioned man with the microphone, still were shouting slogans for the party through the speakers, I came to think of a little something-something from the contract with Hald and Stromme Foundation hat I signed just weeks earlier. The sound of it goes something like this: ‘’(…) The participant is not to participate in commercial or political events that can harm the name and reputation of the foundation (…)’’……We have to admit that we didn’t know much about the political manifest of this party, and therefor didn’t know if we had broken the rules. Approximately 1,5 minutes after this realization, the candidate himself asked for a picture with us. We were so insecure, and openly giggled and looked nervously at each other, right in front of him, standing there waiting for a photo with the white girls from Norway. Well, we couldn't make the hostfamily look bad, so he got his picture. 

NORSK

Har vi gått over streken nå?..

Allerede første dag, fikk vi et innblikk i den Peruanske kulturen. Vi har ei storesøster her nede som er politisk aktiv, og kulturaspektet det er snakk om er Peruansk kampanje frem mot ordførervalg.

Dagen startet med at vår vertsmor fortalte oss at denne dagen kom til å bli ‘’loco’’. En fin samling damer kom og spiste middag her i huset vårt, og jeg inntok min posisjon (en posisjon jeg fortsatt har) som ‘’hu som ikke kan spansk’’. Litt lenger ut på ettermiddagen ble Ingrid og jeg ble satt til å skjære brød. Masse brød.

Dette skulle deles ut til fattige på et politisk møte som skulle finne sted senere på kvelden, der vi skulle heie og danse. Vi fikk også T-skjorter for anledningen. Jeg hadde forstått det sånn at vi skulle være på lokalet kl. 19, men så sent som 20.15 sto vi fortsatt å smurte sandwicher. Smurninga fortsatte etter ankomst, og etter noe språkforvirring ble maten delt ut og vi bestemte oss for å ta en nærmere titt på hva som foregikk lenger fremme ved sceneområdet. Vi snek oss fram fra bakerste rad ut på høyre side, fire fem rader fram og så (diskret) etter ledige stoler. Hodene snudde seg som dominobrikker fra bakerst til ca. rad 8, for å beskue de to bleikfisene som tilsynelatende hadde forvillet seg inn. Vi satte oss fort ned, og hørte lydig på den entusiastiske mannen med mikrofon. Nå var talene ferdig, og han leste rett fra en Power Point som ble vist på storskjerm, som mest sannsynlig inneholdt partiprogrammet til partiet. Jeg kommenterte dette, og Ingrid tenkte høyt at det kunne være fordi det sikkert var mange blinde der… Ja.. Da jeg responderte med at i og med at det var mange fattige der, kunne det være mange som ikke kunne lese, ble hun noe rødkinnet.

Kvelden gikk over til runddans og pardans, noe vi selvfølgelig ble med på. Vi hadde vel egentlig ikke noe særlig valg. Vi hadde blitt fortalt at vertssøster var langt over gjennomsnittet god i den tradisjonelle folkedansen ‘’Marinera’’, noe hun beviste sammen med en tidligere elev av henne. Jeg, (turisten som jeg da var/er..) måtte jo selvfølgelig få fanget denne nydelige dansen på film. Det var i dette øyeblikket, da jeg filmet og hørte at den tidligere nevnte mannen med mikrofon, fortsatt kastet inn kampanjerop over høyttalerne, at jeg kom på en frase fra kontrakten fra Hald og Strømmestiftelsen vi hadde skrevet under noen uker tidligere. Budskapet lyder noe som så: ‘’(…) Deltakeren skal ikke delta på kommersielle eller politiske eventer som kan skade Strømmestiftelsens renommé (…)’’ ……………Vi må jo innrømme at vi på dette tidspunktet ikke hadde hadde stålkontroll på partiprogrammet til denne herremannen som hele salen så gjerne ville ha som ordfører, og derfor ikke visste om dette kunne ‘’skade Strømmestiftelsens renommé……………….. uups.. Ca. ett og et halvt minutt etter denne ‘’åpenbaringen’’ ble vi spurt om å ta bilde sammen med selveste ordførerkandidaten sjøl. Ingrid og jeg var fortsatt noe usikker på hvor langt over streken vi nå hadde gått, og denne usikkerheten, formidlet gjennom nervøse blikk og barnslig fnising, ble selvfølgelig utspilt rett foran nesa på kandidaten selv, som sto og venta på dette bilde med bleikfisene fra Norge. Vel, vi kunne ikke sette verstfamilien i et dårlig lys, så han fikk bildet sitt.

-S